For noen år tilbake ble det delt et bilde i sosiale medier. Det viser en hund hvor man på dennes bånd ser man en gul sløyfe. Dette skal da fortelle møtende at hunden ikke skal hilses på av ulike årsaker. Kan hende den er redd, sint, har løpetid et cetera et cetera et cetera. Se bildet så skjønner du tegninga.
Dette mener da de som deler bildet at alle med og uten hund skal lære seg. For på denne måten kan man da gå i fred for hunder, hundeeiere og andre som gjerne vil hilse på. Ja, det skal sørge for at man får space. Så møter man på gangstien en hund som har gul sløyfe i båndet, da skal man altså skygge banen for Fido trenger plass. Du risikerer faktisk å få en skyllebøtte av Fidos eier dersom du ikke hopper vekk fra stien, for Fido har gul sløyfe nemlig!
Hvorfor i alle dager skal man måtte merke en hund med sløyfer i alle farger
Man får respektere andre og holde hundene sine unna. Det var da en gang ganske normalt at man ikke lot Fido gå bort til Fidoline på tur uten at man spurte eieren om det var greit. Det var helt vanlig at man spurte om man kunne hilse på Fidoer man traff på sin vei. Man gikk ikke bare bort og slang hånda på hodet til bikkja. På tur traff man gjerne på Hr.Hansen som stod på mils avstand og ropte ut: "Er det tispe eller hannhund? Fido er snill mot tisper men liker ikke hannhunder." Så fikk man rope tilbake da, og svare etter om man ønsket at bikkja til Hr.Hansen skulle hilse eller ikke. "Er hannhund detta her. " Eller: "Fidoline er tispe, men hu har løpetid." Jaja, så gikk Hr.Hansen videre uten å komme bort for å la Fido hilse. Skal gul-sløyfe folket få viljen sin så blir det omtrent som dette: "Åssen farge har du på sløyfa på båndet til bikkja di? Jeg har lyserosa så da kan du bare slippe Fidoen din bort til min så lenge sløyfa hans ikke er GUL."
Jeg har ikke noe behov for å lære hva ulike farger på en sløyfe på et hundebånd betyr. Lærte av mine foreldre at man respekterte andres eiendom, det være seg det var hund, bil, barnevogn, hus, leker mm. Man spør først om det er greit. Så på tur, spiller ingen rolle for meg om bikkja di har gul, rød, rosa eller svart sløyfe på båndet. Jeg hverken slipper mine hunder bort til din eller klapper på hunden din. Skulle lysten være der for meg å gjøre noe slik, så spør jeg deg om det er ok. Er det ok at hundene hilser? Er det ok at jeg hilser på hunden din? Men det skjer sjelden. Kan falle for fristelsen til å spørre om å hilse på en sjelden hunderase jeg treffer på min vei eller jeg treffer på en søt liten valp. Ellers har hverken jeg eller hundene mine behov for å hilse på alle hunder og folk vi måter på vår vei.
Det skjer jo, fra tid til annen, at hundeeiere jeg treffer på tur har et stort behov for å slippe Fido bort til mine uten å spørre om det er greit. Jeg gir da klar beskjed om at dette er ikke greit. Hold Fido unna. Om noen da skulle sagt til meg: "Ja men du har jo ingen gul sløyfe på båndet jo." Nei, jeg har ikke det. Ikke kommer jeg til å skaffe det heller. Jeg forventer faktisk at du holder bikkja di unna meg og spør om du vil de skal hilse!
Altså, man kan ikke som hundeeier gå rundt og forvente at gud og hvermannsen skal vite om et sløyfesystem skapt av en eller annen hundeeier et sted i verden. Som hundeeier har man faktisk ansvar for å passe på hunden sin, at den ikke er til plage og sjenanse for andre. Dette betyr også at man holder bikkja under kontroll når man møter andre hunder. Og også når man møter folk på tur. Har du en hund som er sint, redd, som du trener med osv, ta den ut av turstien selv, ikke forvent at andre skal vike for deg selv om du har kledd bikkja i gult fra topp til tå. Det er ikke andres ansvar å vite hva sløyfer i ulike farger betyr!
Så folkens: SKJERP DERE! Gjør turen for alle til en hyggelig opplevelse, uten at man må sette seg inn i sløyfesystemer. Pass på at hunden din ikke er til plage for andre, spør alltid om det er greit å hilse osv. Vi hundeeiere har rett til å få gå i fred for andre hundeeiere. Så enkelt er det!
To do or not to do, I ask you
Jeg har valgt å bruke hd som et eksempel her, ene og alene fordi dette er noe de fleste vet hva er, enten de er hunde-eiere eller ikke. Det er mange fler sykdommer/defekter som jeg kunne tatt med, men det ville blitt så alt for langt. Bare erstatt hd med noe annet når du leser. Og selvsagt ha i tankene at mange sykdommer og defekter er arvelig og ikke avhengig av miljø.
For store helsekrav, skremmer det vekk oppdrettere som ønsker drive seriøst?
Stadig dukker det opp nye sykdommer og helseproblematikk hos hunder. Raser man trodde ikke hadde hd (hofteleddsdysplasi) eller øyesykdommer eller annet som man finner mye av hos enkelte raser, det dukker opp oftere og oftere. Pr i dag er det vel ingen raser som ikke feiler noe som man skal ta hensyn til når man avler.
Raseklubber er generelt flinke til å sette begrensninger for avl, gi info om hva som bør sjekkes og sette krav til hva som kreves for å få valpekull godkjent gjennom dem (noe som i grunnen ikke har så alt for stor betydning, flere oppdrettere som sjekker mer enn klubbene krever) og også får satt inn krav for registrering hos Norsk kennel klubb.
Det kan virke som at det spesielt er unge nye rase-eiere som er mest ivrige på å få flere helsetester for raser. De har kanskje opplevd at en hund de har ble syk eller fikk hd selv om rasen ikke er kjent for å ha det. Og som da begynner tenke at dette nok er et problem i rasen. Det er mange raser hvor man ikke røntger for hd om man ikke mistenker at hunden har dette, ved at den f.eks halter. Så sjekker man da, og hunden har hd, man sjekker dogweb (norsk kennel klubbs register her i landet hvor man kan finne stamtavler, utstillings-resultater, helse-resultater mm på registrerte hunder) og finner ut at det er flere hunder av denne rasen som har hd. Det er da hjulene starter rulle, for da kaster disse eierene inn forslag til raseklubben om at de må ha krav til f.eks hd røntgen av foreldredyrene før man avler.
Drevne oppdrettere har en tendens til å reagere negativt på dette, og mener man ved å innføre slike krav jobber aktivt for å finne feil hos rasen. For, så lenge hd ikke er noe kjent problem, så behøver man ikke gjøre det til det heller? Det er en del hunderaser som ikke er kjent for å ha hd, men ved røntgen har man funnet ut at det er flere hunder som har det. Man vet at hd er arvelig, men også miljøbetinget, for en hund behøver ikke utvikle hd selv om den er disponert for det. For en hund må være disponert for hd for å utvikle det. Passer man på bl.annet vekten på valpen under oppveksten og senere i livet, hvordan man aktiviserer den ol, så kan man forhindre at en disponert hund utvikler og får hd. Så da kommer man jo inn på: er det oppdretter eller eier som er den skyldige om hunden har hd?
Det sier seg nesten selv at dersom mor og far til valpen begge har hd c og d f.eks (hd graderes fra a og b som er fri, til e som er sterk grad. C og d er mild og middels grad), så er sjansen relativt større for at valpen får hd, uansett hvor forsiktig valpekjøper er med den under oppveksten. Og da kan man jo sette skylden på oppdretter. Men, er foreldrene gradert med en a eller b, så kan man jo tenke at det er valpekjøpers feil om hunden utvikler hd. Og helsike er i gang, for det blir da fort beskyldninger fra oppdretter mot eier og vise versa. Og dette er en av grunnene til at ferske hundeeiere av en rase legger inn forslag hos raseklubben.
Så sitter det da i raseklubben drevne oppdrettere som mener at dette er tull, at vi bare skaper problemer og at vi til slutt ikke vil sitte igjen med avlsdyr. Er da rasen verd å redde, spør de nye tilskuddene. Burde vi ikke ha en kjent hd-status på foreldrene kanskje? Vel, sier så de drevne, hva godt gjør det? Så har kanskje Fido hd, men han har ikke gitt avkom som har hd. Fidoline har en c, men hun har heller ikke gitt avkommene sine hd. Og hunden din som hadde d på hoftene sine, den er fra foreldre som ikke har hd. Og med slike krav vil det skremme vekk nye oppdrettere og rasen vil sakte dø ut. Er det hva du ønsker? Ønsker du at vi skal teste for alt som en hund kan få? Hva sitter vi igjen med da? Hva om vi starter røntge alle individer av rasen og finner ut at hd faktisk er et problem? What then?
Man kan jo si at drevne oppdrettere og de som er gamle i gamet gjerne ikke gidder ta kostnader ved ekstra helsetesting. Eller de vet at det er noe grums på linjene de avler på. Kanskje vet de at hunden som nettopp har blitt far til 35 valper har hd og derfor absolutt ikke vil ha noe krav til kjent status på hundehoftene. For alle vet jo at oppdrettere kun er ute etter å tjene penger, det er bare de nye som går inn med ambisjoner om å gjøre rasen bedre, friskere, vakrere. De gamle vil bare ha penga sine for jobben med å avle opp et valpekull. Tenker ikke på helse dem må vite. Ja, de vil jo ikek ha noe endringer heller. Ting skal være som de alltid har vært, og det skal gjøres på dems måte. Ska'kke komme her og komme her nei!
Krav til helse før man avler er en selvfølge. Men hvor skal grensa gå? Hvor høyt skal man legge lista? Legger man den for høyt vil man risikere at det knapt avles frem individer av enkelte raser. Og da kan man jo spørre seg: er rasen verd å redde? Burde man kanskje la enkelte raser stille dø ut, eller skal vi forsøke forbedre dem ved å gjøre som Norsk lundehund klubb gjør nå, starte et kryssningsforsøk hvor man blander inn andre raser for å øke antall hunder å bruke i avl og forsøke bedre helsetilstanden til rasen?
Det blir på en måte som et tveegget sverd. Uansett vil det bli feil. For selvsagt vil man ha en frisk og sunn rase. For å få dette må man avle på sunne og friske individer. Sjekker man dem ikke for annet enn det opplagte eller det som er påkrevet, så kan man risikere å avle p hunder som ikke er så sunne og friske allikevel. Kjører man på med alle slags mulige tester, så risikerer man å sitte uten noen å avle på. Så ikke bare et tveegget sverd, men en ond sirkel også. Som Midgardsormen som biter seg i halen.
Vi som har holdt på med hund i noen år, som kanskje har sittet i styre og stell, vi har vel alle vært der en gang. Hatt de store ambisjonene om å redde verden (hundeverden that is) og bare avle frem hunder som ikke bare er sunne og friske, de har et supert gemytt i tillegg til at de drar Bir (best i rasen på utstilling) på hver eneste utstilling de vises på. Men så går det noen år da. Og man sitter der. En valp fikk ditt, en fikk datt, en tredje var ikke god i hodet. Den fjerde var stygg som juling. Ikke trakk de bir på bir på alle utstillinger heller. Where did I go wrong?
Man åpner øya litt, og tenker i sitt stille sinn: De gamle vet kanskje best tross alt?
Help I need somebody to agree with me
"Heisann. Jeg og samboeren har hver vår hund. Jeg har en xxx og han har en yyy. De går ikke bra sammen. De starter krangle med en gang de kommer sammen. Min er 3 år gammel og han kan bite folk som er harde mot han. Samboers er 8 år gammel og har kronisk ørebetennelse og andre hudlidelser. Han lukter vondt og betent. Nå skal vi ha barn og jeg er redd for hvordan hundene vil reagere. Jeg har bedt samboeren om å kvitte seg med sin hund for jeg vil ikke ha sykdom rundt barnet. Jeg prøver også å omplassere min hund fordi han er som han er. Men jeg tror ikke han vil skade et barn, for han er snill."
Omtrent slik var et innlegg i en diskusjonsgruppe forleden. Selvsagt var reaksjonene mange: hvorfor går dere ikke til veterinær med den syke hunden? Hvorfor vil du ha en hund som biter? Hvorfor lar du folk være hardhendte med hunden din?
Resultatet var at trådstarter slettet innlegget sitt fordi alle var så kritiske til innlegget og spørsmålene h*n hadde.
Å så rart!
Hva forventer du egentlig når du legger ut noe sånn? At folk skal støtte deg og si: Stakkars deg, klart samboeren din må kvitte seg med den pestbefengte kjøteren sin slik at du kan ha nussenusse hunden din som bare biter folk om de er hardhendte med han, aldri ellers. For den vil jo selvsagt ikke utgjøre noen fare for barnet du venter. Nei da. Det er helt klart samboer som er problemet her, som ikke ser at dere ikke kan ha den sjuke bikkja i hus. Og veterinær, det har vi jo vært hos, selvsagt, men de kan ikke gjøre noe de altså.
Da noen foreslo at dere burde avlive begge hundene, da ble det drama. tenk å foreslå å avlive en 8 år gammel sjuk hund og en 3-4 år gammel hund som biter. Værste jeg har hørt! På et par sekunder i alle fall.
Men altså, med én gang noen foreslo noe negativt med tanke på din lille voffselofs, da slettet du tråden og fikk noen til å lage et Fysørensåslemmefolkermotdesomdesperattrengerhjelp-innlegg. And what a surprise! Det kom jammen i meg negative ting der og, forslag om avlivning av begge hunder, en reality-sjekk og litt mer.
Poor poor girl. My heart bleeds for you.
Ulovlig kjøter drepte Barney
En solrik lørdag.
På en uterestaurant sitter fire damer og leker med lille Barney.
Alt er kos.
I løpet av et sekund er Barney i kjeften på en diger kjøter.
Blodet spruter ut av ørene hans.
Da de får kjøteren til å slippe Barney, er det for sent.
Barney er død.
Kjøtern som drepte Barney er en blanding av Old english bulldog og amerikansk staffordshire terrier.
Den var i bånd, det var ikke Barney.
Og debatten går som ild i tørt gress.
Utrolig nok er det mange som legger skylden på eieren til Barney.
Say what??????????????
"Kanskje Barney provoserte den store fine hunden?"
"Barney var jo løs"
"Kjipt at hunden ble drept, men det er faktisk dyr det er snakk om her, og dyr dreper hverandre gjerne de"
"Jeg har selv møtt "søte" småhunder som ikke vet det døyt om å oppføre seg blant andre hunder. De kan være hissige og utagerende, selv om eieren mener de baere er søte/bare vil leke. Hva om denne pommen er en av de? Koser seg blant mennesker, men når denne store hunden kommer forbi så er han "konge" og utagerer mot denne store. Dvs at den lille begynner, den store svarer (og avslutter) konflikten."
"Jeg har selv bikkjer som glatt hadde kverket den pommen (i forveksling med rev el.)"
Vet ikke bikkja di forskjell på rev og hund så ding ding ding: get it checked out!!!
I tillegg begynner folk å stille spørsmål om hva pomeranianen gjorde på uterestauranten. For det er jo ikke lov med hunder på slike steder.
I see your point. Hunden er liten og var på uterestaurant, noe som ikke er lov, derfor helt ok at en ulovlig blandingskjøter kommer og tygger den i filler.
Jeg har tatt meg den frihet å kopiere noe jeg kom over på et hundeforum. Det er velskrevet og så sant som det får blitt.
1. Det er ikke båndtvang i Oslo - byen følger normale bestemmelser, med noe utvidet båndtvang på populære tursteder. Altså, hunden hadde full rett til å være løs på fortauet.
2. Den satt sammen med noen
3. Det er ingenting i artikkelen som sier at den lille hunden oppsøkte den angripende hunden
4. Eier av den angripende hunden enset heller ikke at det var noen liten hund der før hennes hund grabba den
5. Blandingen er ulovlig (det har de nå rettet i artikkelen)
Nei, dette er ikke bare shit happens, dette er ugreit - og jeg klarer ikke å se at dette bare var en uheldig hendelse, bikkja tygger sånn på offeret at blodet spruter ut av øra liksom, den er ikke bare knerta pga. et arbeidsuhell vil jeg si.
Jeg klarer ikke å lese noen ting ut av artikkelen som skulle tilsi at pommen har gjort noe feil, annet enn at han var på feil sted til feil tid. Ser flere her som sier at dama med bulledyret ikke kan klandres, men jeg synes hun kan det jeg - det virker jo ikke engang som om hun forsøkte å få bikkja til å slippe - artikkelen sier at det er pommeeieren som forsøkte å få bikkja til å slippe........
Trist sak ja, og spesielt trist fordi man ikke egentlig ønsker raseforbud, men da får man jaggu innføre både hundeskatt og sertifikat for å ha hund.
Økokrim etterlyser farlige hunder
går gikk Økokrim ut med etterlysning av 3-4 Amerikanskje bulldogs. Livsfarlige for alt som beveger seg, enten de har to, tre eller fire ben. Kanskje Sleipner også er i fare, hvem vet. Det spares ikke på konfekten, for å si det sånn.
Saken startet vel i Januar i år, eller tidligere, med at økokrim gikk til aksjon mot et par oppdrettere av ambull pga ulovlig jakt, hetstrening og diverse annet. Patterdael terriere og ambuller ble taua inn og putta på kennel. Innsamlingsaksjon startet på Facebook (som det gjerne gjør når noen ikke har penger, enten til operasjon av hund, inntauing av farlig hund, ulovlig hund og mye annet morsomt. Facebook er tingen!!!). Bikkjene er også trena til å angripe mennesker i form av ipo-trening. For dem som er litt inne i hundenes verden, trening og hundesporter, så vet man at for å trene lovlig ipo her i landet må hunden ha lisens. Lisens gies kun til hunderaser som er registrert i Norsk kennel klubb. Ambullen er en av rasene som ikke er regga i nkk, og derfor får de ikke lisens og all trening av ipos gruppe c (bitearbeide) er forbudt.
Ambull miljøet er som jeg ser det i dag delt. Det diskuteres heftig i ulike grupper rundt om på nett. Noen forsvarer det som har skjedd og mener at det er samfunnsnyttig med så triggerhappy hunder som disse ambullene som ble satt inn på kennel. Det var vel 18 stykker eller så. Et par er avlivet og 3-4 er stjålet fra kennelen.
Nrk viste i går bilder og filmersom viser hvordan hundene trenes ved at man slipper levende byttedyr inn i hundegården til dem. Det er griser, søte små kaniner og hvem vet hva som ikke er puttet inn i hundegårdene for å trene hundene til farlige våpen. En av filmene viser også hvordan en gjeng blodtørstige ambulls river i et forsvarsløst villsvin. Vi hører redselshylene og smerteskrikene dems. Og det er helt innafor i rasemiljøet. Dette til tross for at slik jakt, kalt hetsjakt, er forbudt i Norge.
Oppdretteren som står bak dette dyreplageriet og trening av farlige hunder nekter på at dette er tilfelle. Selv om de har delt bilde på bilde av treninger mm på Facebook og andre hundesider. "Å nei, vi hakke gjort no vi ass. All jakt har foregått i Sverige ass. Treninga og." Yeah, we belive ya! De mener det hele er Storm i et vannglass. *wink wink*
Det er en kjennsgjerning at det innenfor alle rasemiljøer er noe dritt. Det baksnakkes, folk henges ut, på utstilling og på andre konkurranser smiler man til hverandre, gratulerer og "yey så moro" right to their faces, men så snur de ryggen til og da kommer alt oppgulpe. Ambull-miljøet er ikke spes annerledes. Der er det helt klart to grupper og er du i feil gruppe, da risikerer du trussler opp og ned i mente. Er ikke lenge siden noen delte på et hundeforum at de hadde kjøpt seg ny ambull-valp, men personen ville ikke si hvor den var fra. for personen hadde mottatt så mye dritt fordi personen ikke ville kjøpe valp fra de oppdrettere som var innafor i følge den ene leiren. Tror jaggu meg det var snakk om drapstrussel og jeg, men ta det med en klype salt da. Noen ganger husker jeg ikke alltid rett og gidder ikke søke det opp heller.
Det dukker opp noen spørsmål i denne saken da, det må sies. Disse hundene, som Økokrim etterlyser nå og påstår er livsfarlige for alt som kan krype og gå. De ble stjålet fra kennelen for et halvt år siden!!!!!
Say what?
Yes sir, as true as it can be. Disse fire livsfarlige hundene ble stjålet for ca et halvt år siden. Men først NÅ finner Økokrim ut at de skal etterlyse dem. Det begynner jo å knirke litt i rustne tannhjul i topplokket hos mange da: Er bikkjene virkelig så farlige for mennesker da, når de først blir etterlyst nå? Og tror Økokrim at hundene befinner seg i Norge, hvor dødsdommen henger over dem?
For de av dere som nå sitter igjen med at Ambull er et blodtørstig monster ute etter å drepe alt som beveger seg kan jeg anbefale dere filmene Homeward Bound (nye versjonen) og Homeward Bound 2.
(Denne saken har vært oppe i retten. Dommen er anket av 5 av de tiltalte, den 6 lot være å anke. Dommspapirene får man ved å kontakte Kongsberg og Eiker Tingrett og spørre etter dommen for sak nr: DOM I SAK 17-062872MED/15.05.18)
Er det så vanskelig da?
Å holde bikkja i bånd eller forsvarlig innestengt?
Ja, det kan virke slik. Forrige uke var flere høns drept av en alaskahusky. Den hadde kommet seg løs. Skylda for det hele legges i stor grad på han som eide hønsa, fordi han holder høns i et boligfelt, hønene boddei en lavo og en plasthall og gjerdene var så som så. Så jau, da er det hønseeier sin skyld at den 8 år gamle alaskahuskyen Alva drepte hønsene.
Nå har en bonde funnet flere lam drept og skadet av to lausbikkjer. Dem har rømt fra eier. Er sikkert sauebonden sin skyld det og når alt kommer til alt. Han har små uskyldige lam gående uten tilsyn, da må man nesten regne med at to jaktglade glupske hunder kommer seg løs og dreper dem. 3 lam drept, 15 skadet, 9 av disse måtte avlives. Jeg har ikke sett kommentarer enda, men det kommer nok snart, kommentarer om uansvarlig sauebonde. Pleier nemlig gjøre det. Det kommer også noen som sier at man får se til ******* å holde bikkjene sine under kontroll. Men hundeeier har som regel en unnskyldning: den åpna døra, den klatra over hundegården, ungen slapp den løs, den gnagde over tauet den stod bundet i et cetera et cetera et cetera.
Uhell kan skje, skrives det. Ja visst. Uhell kan skje. Men sjekker man diverse tapt/funnet sider på Face (spesielt under båndtvangen) så er det nesten fler hunder som er borte fra eierene enn det er hunder som selges på finn.no. Og alle forsvinningene er selvsagt "uhell". Selv de hunder som etterlyses gang på gang. Disse er det en del av. Bildet av samme hund, bare funnet av forskjellige folk. gjerne dagen etter den ble levert til eieren. Da snakker vi uhell folkens!
Men joda, uhell kan skje. Men uhell er én gang. To ganger - not so much. Tre ganger, da snakker vi om en vane.
And peepz: Eier du en hund som innehar sterk byttedrift, da sørger man for at uhell ikke skjer. Da binder man med solid kjetting, man legger tak på hundegården, man låser dører og sørger for at unger ikke fikser å åpne døra slik at Fido og Fidoline kommer seg løs og kan rive i stykker lam, høner eller andre dyr de måtte møte på sin vei. How hard can it be????
Farlige hunder, raser eller eier?
I Norge er det forbudt med følgende hunderasser:
- Pitbullterrier
- Amerikansk staffordshire terrier
- Fila brasilerio
- Toso inu
- Dogo argentino
- Tsjekkoslovakisk ulvehund
Det finnes jo mange beviser på at enkelte av disse rasene faktisk har en lavere terskel for å rive i stykker en annen hund. Vi har også beviser på at enkelte av disse rasene har drept mennesker. Men, vi har også beviser på at andre raser, som ikke står på forbudslista, har gjort det samme. Det var vel et tilfelle hvor noen newfounlendere drepte eieren sin, vi har polarblandinger som har drept en gutt, vi har grønlender som har drept et barn, men disse er ikke forbudt. Det hadde vel blitt ramaskrik uten videre dersom noen hadde foreslått å forby polarhundblandinger. Hva hadde Lars Monsen sagt da tro? Men, disse har jo revet i filler lam og høns og hunder, og ja, de har drept en gutt som var på vei hjem fra skolen.
For 2 år siden ble ei jente på 2 år drept av familiens alaska huskier da hun og søsteren skulle inn til valpene som ene tispa hadde. Tragisk for familien. Men da kan man kanskje begynne å snakke om farlige hunder? Eller er det eierene som har gjort de slik? Eller skal vi komme med unnskyldningene om at hundene kanskje så på jenta som en rev, eller hare eller noe slik? For det er jo vanligvis det som pleier komme av kommentarer til slike saker.
Så what do you say peepz? Er det hundene? Rasen/blandingen? Er det eierene som gjør hundene gale?
Vi har jo ambull saken til Økokrim. Hunder som er trent til å angripe mennesker. Som er trent til å drepe uskyldige søte harer og grevlinger, og små grisunger. Eierene puttet levende åte i valpebingen. Go get them! Kill kill kill!
Eller er dette som media har kommet med, og også vist på NRK bare tullball? Og hundene er i virkeligheten kjempe snille koselige familiehunder? Diskusjonene raser fortsatt på diverse nettsider. Og folk lar seg provosere. For hvorfor skal Økokrim og politiet etterforske en hundesak når de er redd hunder (se kommentar til innlegget om ambullene)?
What do you think?
Finnes det raser som er mer farlige enn andre?
Eller er det eierene som gjør at hundene blir farlige?
Er det greit at vi har forbud mot enkelte hunderaser? If so, hvilke?
Burde forbudene oppheves eller burde flere raser havne på forbudslista?
Vi kan jo se på et par hendelser i det siste: alaska husky går amokk i hønsebingen. Alaska husky drepte naboens katt. Ambuller dreper villsvin. Amstaffblanding dreper pomeranian. En dogo canario bet en håndtverker. En annen hund ble nylig drept av en cane corso.
Ugrei mann i nabolaget
Dette er en plakat som er blitt laget for å henge opp i nabolaget der det i følge E bor en mann som HATER hunder! Virkelig HATER dem!!! Han sparker nemlig etter hunder om de kommer nær han. E skriver følgende:
"Hadde den eldste i bånd og den minste (14 uker) løs pga halsbåndet var for stort. Valpen løp litt foran også så jeg mannen komme mot oss, da jeg ropte på valpen med en gang. Hun snudde seg mot meg for å komme tilbake men siden mannen var i nærheten prøvde hun å lukte på skoene, så tar han beina og prøver å sparke hun."
E blir forbannet. Kjefter og bærer seg på mannen. Mannen blir forbannet, finner frem telefonen og filmer E og bikkja hennes, påstår at den er farlig.
Ut fra det som står skrevet her, skjønner man at E og hennes samboer har vært i klammeri med denne mannen flere ganger før. Og at E og samboeren titt og ofte har hundene sine løse. At valpen har for stort halsbånd så da må den gå løs? Are you kidding me? Kjøp et halsbånd som passer da!!!
E skriver at hunden hennes ble drit redd når kjeftingen mellom henne og mannen pågår. Ja, det kan vel en hver idiot skjønne at den ble. Det er ikke normalt å skrike til hverandre slik som dette. Og har man en liten valp så sørger man i alle fall for at slikt ikke skjer. Skremme hunden sin på den måten. Shame on ya!
E skriver også at både mannen og kona forsøker sparke hunden som hun har i bånd, det er da den voksne hunden. I tillegg dytter de henne. Hvem vet, kanskje de forsøkte sparke henne også?
E ringer politiet. Skal anmelde mannen. Politiet fnyser og sier det ikke vil ha noe for seg siden det kun var E, mannen og mannens kone til stede. Ingen vitner. Og vi som leser hva E har skrevet, vi har kun hennes side av saken. Om en forferdelig ond mann som sparker etter hunder som kommer nær han. Så ser man han: Ring politiet!!!!!!!
E's historie endrer seg litt under veis. I starten er valpen 14 uker og var løs pga at halsbåndet var for stort. På slutten er valpen 13 uker og hadde kommet seg løs fra halsbåndet fordi det var for stort.
Om mannen er så skummel og farlig som E mener, da burde vel andre i nabolaget ha fått det med seg?
Et av svarene E får på innlegget sitt er følgende:
"Ser du ikke har fått noen kommentarer ang plakaten. Den viser hvor lite peiling du har på hundehold. Hvis det var noen som skal henge opp plakater er det jo mannen, om at det er noen i nabolaget som ikke har kontroll på hundene sine."
Selvsagt skrudde E av kommentarene etter en stund. For det var ikke alle svarene som hun var så fornøyd med. Og da skrur man av, vi vil jo bare ha svar vi er enige med og liker når man deler innlegg som dette i ei hundegruppe.
Det er ikke greit å sparke ei bikkje. Men det er ikke greit å ikke ha kontroll på bikkja si heller. Og det er ikke greit å skrike til hverandre og skremme en liten valp, enten den er 13 eller 14 uker. Det er ikke greit å henge opp slike plakater. Vi hører kun én side av saken her, og jeg mistenker (tror mange andre gjør det samme) at det er litt mer til denne storyen enn det E velger dele med oss. Så er det greit å dele ut plakater som det E har tenkt gjøre i dag?
Det koster å ha hund
Ja, det gjør det. Det koster. Noen ganger er det j***** dyrt også. Spesielt om uhellet er ute og hunden må opereres. Sånne ting skjer gjerne på søndag og helligdager, eller kveldstid, når det gjerne koster mer. Men, det er en av gledene ved å ha hund.
De oppegående og seriøse hundeeiere forsikrer hundene sine. Eller de har en sparekonto i tilfelle rottefelle. De ikke fullt så oppegående og seriøse hundeeiere, de lever på lykke og fromme og regner med at alt ordner seg. Og skulle uhellet være ute, ja da ordner det seg også. Kronerulling er poppis. Det opprettes egne sider på Facebook for å skaffe penger til Fido og Fidoline som måtte opereres og det ble fryktelig dyrt og vi eiere eier ikke nåla i veggen og bikkjene er i alle fall ikke forsikra. Så send penger så vi får betalt dyrlegen. Og mange åpner lommeboka og sender penger. Snilt det altså, men, folk burde nå sørge for dyra sine sjøl. Ser mange skrive "vi skulle forsikre altså, men så måtte vi reparere bilen, vi betalte forsikringen én dag for sent ol."
Thin yourself a little bit about før du kjøper deg en bikkje. Skjønner at det er kos med hund, og valper er bare så søte. Og kanskje får du hunden til en billig penge også fordi det er blandingshund, Lady og Landstrykeren traff hverandre og det oppstod love og det kom et lass med søte blandingsvovver. Du skjønner tegninga. Og mat, det får du billig på super'n. First Price har no' greier. Også Pedigree Pal, det har du sett på reklame på tv nemlig. Et bånd og ei lenke. Da er alt i boks. Skjønneste voffseloffsen hentes hjem, alle er glade og one big happy family.
Og alt fungerer fint. Helt til den dagen som voffseloffsen må til veterinæren og operere. "Det blir 25000,- det takk." I tillegg må hunden rehabiliteres og ha medusiner til x antall kroner. Smil og betal. Jaja, det var den ferien i år. Eller skal du dra hjem til kidsa og fortelle at voffseloffsen dessverre var så dårlig t den måtte avlives? Hyl og skrik, masse tårer og why why why? Men, da får du jo dratt på sydenturen da.
Hadde du hatt forsikring hadde du sluppet det dilemmaet der. Enkelte forsikringsselskap har direkte utbetaling til veterinærer også, så du betaler kun egenandel og voila, forsikringsselskapet tar seg av resten.
Nå skal det nevnes at forsikringer gjerne har et tak. Og skjer det noe alvorlig med hunden og den må utredes, overnatte på dyreklinikken ol, så når du fort dette taket. Det er de som har måtte bite i det sure eplet og ta opp ekstralån for å dekke alle utgiftene som kommer etter at forsikringen har dekket det de gjør. Har du gode venner spytter de kanskje inn litt også. Og det er helt greit det, venner stiller opp for hverandre, og de vet du er en seriøs hundeeier fordi du faktisk hadde forsikring på bikkja.
Hente med ei brukshunddame nå nylig dette. Bikkja ble sjuk, måtte legges inn på dyreklinikk. Ikke ante de noe om hva det var, eller om hunden ville overleve. Ei heller om den ville bli bra igjen om den overlevde. Men dama gav ikke opp hun, selv om "gode venner" anbefalte avlivning og snakka bak ryggen på henne fordi hun ikke avlivet hunden. Og forsikringen nådde sitt tak. Sparekontoen ble tømt. Men ting ordnet seg, gode venner stilte opp og samlet inn penger, og hunden er på bedringens vei. Er ikke sikkert den hadde vært det hadde ikke dama vært en seriøs hundeeier som har forsikringer i orden!
The last farwell
I går skrev jeg om forsikring, og at en av riskene man løper ved å ikke forsikre Fido vil være at man må avlive han fordi man ikke har råd til å betale for operasjon, rehabilitering og medisin. For de aller fleste av oss, er den dagen Fido vandrer over Regnbuebroen en av de verste dager i vårt liv som hundeeier. Kompisen vår, stjerna vår. Borte. Er ikke mer. Finnes ikke mer. Bare bilder og minner. Hår vi finne her og der. Teppet. Lekene, Matskåla. Halsbåndet. Men Fido? No, not around anymore.
Jeg tror de fleste håper at de en dag står opp og finner Fido liggende på plassen sin død fremfor å ta den lange og tunge veien til veterinæren for den siste sprøyta. For da vet man at Fidos reise over broa var helt uten stress. Fido bare sovnet og våknet ikke mer. Vondt? Å ja fytti helskåte! Det kjennes ut som at du skal kveles. At hjertet ditt rives ut av kroppen på deg. Halsen snører seg sammen, du får knapt puste. Det gjør så vondt. Så utrolig vondt.
Men dessverre, dette er noe vi hundeeiere en eller annen gang må gjennom. Å miste vår firbeinte venn.
Dør Fido i senga, gammel og sliten av livet. Det er det beste. Men, ser vi at Fido er syk, og dyrlegen kan ikke gjøre noe for å hjelpe han leve videre. Ja, han kan kanskje få noe medisiner som gjør at han kan leve noen uker lenger. Men han vil kanskje da ha smerter. Å som man vil beholde han. For vi vet hvor vondt det vil være å fortsette livet videre uten han. Men, så vil vi ikke at Fido skal ha vondt. Så vi nikker til dyrlegen og sier: La han reise. Tårene renner. Vi legger hodet vårt mot Fidos. Forteller han hvor glad vi er i han. Pelsen hans blir våt av tårene våre. Vi er der, klapper på han når han tar sitt siste åndedrag. Vi vet at han er borte. At han har trasket over Regnbuebroen. Til der alt er bare godt. Hvor det flyter av kjøttbein og baller. Vi betaler, og går hjem med båndet i hånda. Hjem til et tomt hus. Et hjem uten Fido.
Å si farvel til sin beste venn, oh my God that sucks!
Men heldig er den hund som har en eier som tar den tøffe avgjørelsen og lar Fido slippe lide. Lar Fido slippe ha det vondt lenger. Heldig er den hund som har en eier som tar all smerten selv. For smerte er det, når man gir slipp på dem.
Men når vet man at det er på tide å la dem slippe?
Vel, kjenner du hunden din vet du det. Du føler det.
Og føler du det er rette tiden å la han passere over broen, let him go...
I går skrev jeg om ei brukshunddame som kjempet for hunden sin. Som selv etter at forsikringen var toppet brukte sparepenger og penger som venner samlet til henne for å redde hunden sin. Jeg vet det var flere som mente hun burde la hunden krysse Regnbuebroen, men hun ville ikke det. Hun kjenner hunden sin så godt, og hun lyttet til gode veterinærer. Rehabilitering vil koste. Men jobben hun har gjort så langt har gitt resultater. Det ryktes om at hun har fått laget en "spesialstol" for hunden også, slik at den får spist uten komplikasjoner. Det mine venner, det kaller man kjærlighet. Og jeg tenker på hvor vondt det måtte ha vært for henne om hun hadde måtte si farvel til denne hunden. Når man satser så mye for å få den frisk, hvor vondt ville det ikke vært å miste den da? Men jeg vet også at hun hadde tatt det rette valget dersom det ikke hadde vært gode fremtidsprognoser for hunden. Selv om det hadde knust hennes hjerte i tusen biter.
Så kjære hundeeier: Den dagen kommer, da vi må ta et valg. Jeg ber deg, for hundens skyld, velg med hodet og ikke med hjertet. Har Fido vondt og ikke vil bli frisk, la han reise. La han reise med verdighet. La han slippe smerten. Det er hva en hundeeier som elsker sin hund gjør. Selv om det knuser hjertet og man føler man vil kveles og tårene aldri ta slutt. Det er den respekt vår beste venn fortjener.
Etterord: Det er flere veterinærer som tilbyr hjemmetjeneste. Det vil si at du kan få veterinæren til å komme hjem til deg og la Fido få reise over Regnbuebroen fra sengen sin. Det er dessverre ikke mange ster (om det finnes noen i det hele tatt) hvor man kan gravlegge hunden sin. Men mange velger å separat kremering. Da får man hundens aske tilsendt i valgt urne. Andre alternativer er felles kremering eller å ta hunden med hjem og gravlegge den i hagen.
One down, one to go
I innlegget Help, I need somebody to agree with me, skrev jeg om en kommende mor som ville bli kvitt hundene sine. Den ene fordi den var kronisk sjuk og hun ville ikke ha den i nærheten av barnet sitt. Den luktet og var ekkel og ja, samboerens hund var grusom rett og slett. Sur ble hun da noen sa at kanskje hunden som var sjuk burde følges opp av veterinær og litt sånn. Det var den og man skulle ikke kommer her og komme her. Nå er den hunden død. Avlivet. Avlivet pga ørebetennelse. Kronisk ørebetennelse.
Slik dama har beskrevet den stakkars hunden så lurer man jo litt på om hunden i det hele tatt er blitt fulgt opp av veterinær slik hun påstår. Og nå, i innlegget hvor hun skriver at hunden er avlivet, så er det så trist og snørr og tårer. Beste hunden i verden ble den plutselig. Fra å være en ekkel illeluktende sjuk hund som dama ville ha vekk til å bli verdens beste, det gikk jammen i meg fort.
Når så noen påpeker dette, og synes det er synd de ikke gav hunden en sjanse hos noen andre, eller sjansen til å vise at den var en fin hund (som jo da dama skriver at den var nå i innlegget hvor hun går ut med at den er avlivet), så kommer sure miner. Skal ikke komme her og komme her. Hun har så visst ALDRI sagt at hun ikke likte hunden, at hun syntes den stinket og hun ville bli kvitt den. Nei vel ja, det finnes bare et par print-screens om nettopp det. Men klart man vil unnskylde seg. Det er bare det at innlegget fra den gang hun gikk ut med hvor ille hunden var og til nå er så langt fra hverandre at det i grunnen bare blir patetisk.
Dead dogs don't suffer. Hvil i fred og alt det der. På andre siden av Regnbuebroen lever hundene videre, løse frie og uten smerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar