Ivo kom seg løs. Eldre dame knakk lårhalsen. Ivos eier må ut med 100000,- i erstatning.
Her er saken, fra Ivo's eiers side. Jeg går ut i fra at papirer fra forliksrådet kan skaffes til veie dersom noen tviler på storyen. I tillegg til politiets papirer om at de henla saken. Dette er klippet fra Facebookgruppen Kronerulling til hjelp for Marleen
Ver så snill, ikke slipp hunden løs og alltid ha full kontroll på at den står i band. Forhåpentligvis vil de unngå det ******* som jeg har hatt etter min hund slet seg. Jeg skriver denne infoen for att de alle skal bli klar over hvor små marginer vi som hundeeier har før at vi må erstatte «skade forvoldt av hund».
Det heile starta 27 nov 2014. Jeg var ikke heilt i strøk så ei venninne gikk tur med Ivo på fjellet i 1,5t. Når ho kom tilbake lurte ho på om Ivo skulle komme inn eller stå ute i band da han var litt gjørmete på labbene. Han likte å ligge i bilburet sitt i bilen med bagasjeromsluka åpen. Bandet brukte å bli festet i hengerfeste. Så blei gjort også denne dagen. Når Ivo ville inn brukte han å gi fra seg et kort lite «boff». Ivo hoppa i buret og bandet festa på hengerfestet. Venninna mi og jeg gikk inn i huset for å skravle.
Etter en stund ringte det på døren og jeg lukket opp. Det var naboen som kom å informerte om at Ivo var innblandet i en ulykke. Jeg byksa ut døra og bort i veien, 15 meter fra huset. Ambulansen kjørte akkurat videre med den forulykkede, men der var ei dame som stod ved en bil. Så jeg gikk bort. Ho kunne fortelle at ho var på besøk hos en annen nabo i gata og de hørte noen ropte om hjelp. Naboen gikk ut på altanen og så en kvinne ligge på bakken. Damen som jeg snakte med sprang til for å hjelpe. Ho tok først Ivo, som gikk der med bandet slepende etter seg, og sette han i bilen. Deretter tok ho kvinnens lille hund og satte han i sin egen bil, så tilbake til kvinna for å hjelpe. Dama kunne fortelle at Ivo på ingen måte var aggresiv, knurra eller uvillig til å bli med ho fra åstedet til bilen. Vi undersøkte kvinnens hund og den hadde ingen skader.
På kvelden ringte jeg sønnen til den skadde og lurte på hvordan det gikk med mora. Kvinna hadde lårhalsbrudd og skulle opereres dagen etter. Jeg overbrakte god bedring hilsen og sa kvinna kunne ringe meg når ho var komt heim. Jeg ville dra på besøk med en hilsen. Vi bur i ei lita bygd og eg ønska at vi skulle ordne ting på en minnelig måte.
Etter vel 14 dager ringte kvinnen. Ho fortalte at ho hadde gått tur opp til byggefeltet jeg bor og like ved mitt hus kom Ivo løpende mot ho. Han verken bjeffet, knurret eller viste tenner. I sin forfjamselse drog ho i halsbandet til sin hund og drog han opp på bringa. I det ho gjorde det trakka ho over og datt. Så kom Ivo bort og ville lukte på. Ho sparka til han og sa han skulle gå heim, noe han ikke gjorde.
Ho fortalte at ho ikke ville at Ivo skulle avlives, men at han skulle settes i kjetting når han var ute. Videre fortalte ho at brillene hennes, som ho var avhengig av, var blitt ødelagt. Disse ville ho ha dekka. Jeg sa at vi fikk prøve å hjelpes åt. Videre var det egenandel på fysio for 2015 som blei en belastning. Så jeg sa vi fikk hjelpes åt med det også. Videre ville ho ha dekka inn egenandel for dostol og sykeseng. Då fikk jeg vondt i magen. Tenke at hva i all verden! De får ho jo gratis igjennom Hjelpemiddelsentralen? Jeg sa jeg skulle undersøke litt og komme tilbake.
Jeg fant ut at dama ikke var avhengig av briller, dermed ikke gikk med de på nasen på aktuelle tidspunkt. Ho har då ikke pakka brillene sine forsvarlig inn. Det er ikke egenandel på behandling først 6 mnd når en er operert. Jeg nektet å betale. Dermed gikk ho til politiet for å fortelle om saken. Vi begge blei avhørt og saken blei henlagt. Jeg fikk beskjed fra politiet at det var intet straffbart forhold og dermed ingen grunn til å betale noe som helst. For å være sikre i sin sak hadde dei også konferert med politijurist.
I februar 2015 fikk jeg vite at kvinna som kom til for å hjelpe den forulykka hadde fått krav om å betale brillene, men avslo dette. Jeg har også fått vite at den skada kvinna har omtalt meg og Ivo i svært stygge ordelag til alle som ville høre på henne. Dette har gjort at jeg har vegret meg for å være sosial. En liten bygd og mange bygdetroll.
Ut på sommeren fikk jeg vite på bygda at kvinna hadde hyra advokat. Jeg fikk brev fra hennes advokat april 2016. Der var det krav om å dekke briller, erstatning for tort og svie, menerstatning, dekning av alle fremtidige utgifter vedr behandling av skaden, egenandel på 2 sykehustimer, reiseutgifter for to sykehusbesøk. Jeg tenkte at dette fikser jeg ikke selv og hyra advokat.
Min advokat hentet ut politirapporter. Det viste seg at kvinna hadde gått til politiet gang nr 2, og også den gangen ikke fikk medhold. Der står blant annet i rapporten at ho ville ha hjelp til «klekkelig erstatning».
Saka blei så stemna inn for Forliksrådet. Vi var der 10 nov. Ho la fram si sak. No hadde ho enda ei ny forklaring i forhold til den ho gav til meg i telefonen og til 2 politibetjenter. Min advokat sa at ho no hadde enda ei ny forklaring og stilte spørsmål til hennes troverdighet. Ho meinte politiet hadde misforstått ho. På møtet i forliksrådet hevda ho at Ivo la sine labber på hennes skuldre og bringe? Dama er mellom 175 ? 180 høg. Ivo når 120 cm opp med sine labber. Politirapporter beskriver at ho har sagt flere ganger at Ivo ikke var bort i ho, ikke bjeffet, ikke knurret eller var aggresiv. Vi som er avhørt har ikke lest igjennom og signert at det er rett det som står der. Politirapportene var også skreve lang tid etter avhør. Dermed er ikke rapportene et bevismateriale ut i fra hennes advokat.
Herfra gikk det fort. Fra å tenke at jeg er uskyldig fordi der ikke er bevis for at Ivo var bort i kvinnen til å ta vanskelig valg. Jeg hadde valg om å la saken gå til Tingretten eller prøve å inngå et forlik. Det ble fortalt at det koster 80000 kr for å gå til Tingretten + advokatomkostninger. Om jeg tapte der kunne jeg få mange 100000 kr å betale. I og med at jeg fikk beskjed med hennes advokat at politiets rapporter ikke kan legges til grunn pga av de ikke var en anmeldelse og signert av kvinnen hadde jeg ikke bevis for at ho hadde endra forklaring. Dermed måtte jeg bare godkjenne for min advokat om å inngå forlik, selv om det føles så fryktelig feil!! Viste kanskje ikke helt hva jeg gjorde heller? Men ut fra den infoen jeg hadde og en fortvilt situasjon ble de slik at jeg skrev under. At jeg skal betale ei kvinne som har endra forklaring flere ganger og attpåtil har gjort mange feil. Forliket blei på kr 100 000 kr og jeg ble fritatt fra ansvar for skaden. Betaling innen 8 dager.
Jeg har ingen bevis på at Ivo ikke var bort i ho. Ho har et bevis på at ho har en skade, men hverken hun eller hennes hund hadde bittmerker. I hundeloven står det at eier er ansvarlig for skader forvoldt av hunden. Det vil egentlig si at dersom de er ute med deres hund på fjellet, dere treffer en person som f.eks går med musikk på øret. Personen kvepper når den ser hunden, detter og skader seg. Personen kan her hevde at det var hunden som forvolte skade fordi personen skadet seg.
Så viktig viktig! Kommer dere ut for noe lignende, pass på at dere leser igjennom politi avhør /rapport og få denne signert. Påse at motpartens anmeldelse/ politi egenrapport blir signert samt skrevet rimelig raskt etter avhør.
Jeg håper det kan settes fokus på Hundelovens vage begrep og få gjort om til mer handfast bevis for at hunden har angrepet. Bit og kloremerker f.eks.
Dersom det Ivos eier forteller stemmer, så er det virkelig skremmende. Det betyr at hundeeiere er totalt uten rettssikkerhet. Politiet henla saken. Damen som knakk lårhalsen har endret sin historie, fra at hun falt da hun løftet opp sin lille hund til at Ivo plantet fremlabbene i brystet på henne så hun datt. Det minner litt om "over there" hvor man kan kreve erstatning om det ikke står advarsel på microen at man ikke kan tørke bikkja si i den.
Artikkel NRK
Artikkel VG
Gatehunder fra Spania
Stadig fler og fler importerer gatehunder fra bl.annet Spania. Dette selv om Mattilsynet og veterinærer advarer mot å gjøre det pga stor smittefare. I tillegg så er det ikke alltid at disse importorganisasjonene har rent mel i posen når det kommer til å ha riktig vaksiner, ormkurer mm på gatehundene. Det er flere ganger blitt oppdaget fusk fra veterinærer og omplasseringssentrene.
Hva er det som gjør at noen velger å ta imot en gatehund? Det er i alle fall ikke fordi det ikke er nok hunder her i Norge som trenger nye hjem. Omplasseringssentre flommer over, og ta en titt på finn.no så ser man jo mange hunder i alle aldre, raser og blandinger som trenger nye hjem. Men, kanskje det ikke er like "fint" å ta en hjemløs hund i Norge og la den bo hos seg som det er å kunne si i selskaper: "Vi reddet en hund fra Spanien". Det høres unektelig litt finere ut enn "Vi fant bikkja vår på finn".
Hvor er så ansvaret til de som sørger for importen av disse hundene? Er den ikke eksisterende når hunden er landet i Norge og nye eieren har tatt den med hjem? For, tar man en sjekk innom finn.no så finner man flere gateimporter som må omplasseres. Ofte er det at hunden ikke svarte til forventningene, at den er for krevende, at den faktisk ikke går sammen med kattene, eller barna eller de voksne. Plutselig oppdager man allergi hos seg selv eller barna også. Bedre å skylde på det enn å si at lausbikkja fra Spanien faktisk var så krevende at vi ikke vil ha den lenger. For det er som regel det som er greia.
Eller så har man ikke tid til hunden. Dette tenkte man ikke på før man fikk den eller? Eller har ikke disse omplasseringssentrene i Spanien skjemaer man må fylle ut med bl.annet hvor mye hunden må være alene osv? De jeg kjenner til har faktisk det. Løy man så på skjemaet da?
"XXX er en 9 mnd gammel Spansk rottehund. Kom til oss i juni, fra Spania gjennom MS Rescue. Det er med tungt hjerte vi har kommet frem til vi ikke kan beholde han lenger. Han er verdens snilleste, men han er altfor mye alene og krever mye mere aktivitet enn hva vi klarer å gi han. Vi jobber 100% begge to, vi har 2 små barn som han går veldig godt overens med. Dette er en av de vanskeligste avgjørelsene vi har måtte ta, men vi føler det er det eneste riktig for han. At han kommer til noen som har litt mere tid.
Og hvorfor omplasseres XXX på finn? Hvorfor tar ikke MS Rescue ansvar for hunden de har plassert hos feil eiere?
Nei folkens. Skal dere ha dere hund, så sjekk om det er tilgjengelige hunder her i Norge først. Slutt å dra inn gatebikkjer fra all verdens hjørner. Vi har ikke hatt så mye sykdom blant hunder her i Norge før som etter at det ble poppis å redde en gatehund eller ti. Sjekk ut FOD, Solplassen, Tunge Hundepensjonat, Charlottes Omplassering etc. Eller ta en titt på finn.no. Nok av hunder som trenger nye hjem der.
(regler om import av gatehunder er i ettertiden blitt endret. Les mer om dette på mattilsynet sine sider)
Er det innafor å ha 26 hunder i et huse?
EDIT: Blant de 26 hundene var det 2 stykk valpekull. Ingen indikasjoner på hvor mange valper, men det gjør straks antallet litt mer forståelig og "ok". And for the record: Jeg synes det er TRAGISK med brann hvor man mister alt man eier og har og liv går tapt. Uansett hvor mange hunder, katter, griser, sauer, pyntegjenstander, bilder et cetera man har. Og jeg føler virkelig med hundeeier som mistet 6 hunder. MEN!!!!
For nylig døde 6 av 26 hunder i husbrann.
26 hunder, i et hus.
Småhunder har jeg forstått.
Men allikevel er det snakk om 26 bikkjer som de har trøkka sammen i et hus.
Får jo håpe det var svært. Men det så ikke sånn ut på bildene da.
For hvor plasserer man 26 bikkjer?
Stabler man dem i bur?
Eller flyr alle løse?
Har min tvil om det siste der, heller nok mer til at dem er stabla i bur.
Og da kan man stille seg spørsmålet: Er dette greit?????
Er det greit å ha 26 bikkjer?
Får man gitt dem alt det de trenger og har krav på?
Hvordan er inneklimaet for disse småbikkjene som bor 26 stykk (nå 20) i en liten kåk?
Det diskuteres på enkelte fora.
Noen har undersøkt litt og funnet ut at det er helt ok at denne oppdretteren hadde 26 bikkjer trøkka sammen på en liten plass.
Andre tenker litt lengre og spør om dyrevelferden.
Det artige er jo at det som vanlig er dem som roper opp om misunnelse om noen er kritiske til at noen stapper 26 hunder i et lite hus.
Det er også artig at noen påstår at disse 26 hundene får godt stell og individuell behandling.
Må væra et supermenneske som eier dem da.
For hvordan fikser man 26 hunder slik at dem får individuell behandling, at dem ikke lider noe nød på noe som helst plan.
Selvsagt blir man misunnelig da, om noen fikser det uten trøbbel!!!
For ikke å snakke om hvor mye det må koste!
Ikke nødvendigvis i matkostnader, men veterinær, vaksiner, ormekurer og forsikring.
Eller, kan være dem har droppa forsikringa og satser på kronerulling om det skjer noe.
Samler eller bare veldig glad i hunder?
Diskusjoner om hvor mange hunder det er greit å ha har fortsatt heftig. Det viser seg at det er het innafor å ha en haug med trekkbikkjer stående på band og i garde, men å ha fler enn tre hunder innendørs er fyfy!
Et par av dem som diskuterer og som syns det er er fyfy med fler enn tre bikkjer i et hus, de synes allikevel det er helt kurant at en oppdretter av en rase dem selv driver med har: Da jeg var der for å besøke valpen (4mnd gammel), var det mengder hunder inne i de rommene jeg fikk se av huset (gangen, kjøkken og så vidt litt av ene stua). På kjøkkenet, hvor vi var mest, var det 15-20 hunder i vilt kaos, med stiv kroppsholdning, småkrangling, hvileløshet, markering og alt som hører med... Oppdretter hadde en bøtte og mopp stående klar, og sveipet over tisseflekkene fortløpende. Flere hunder sto stuet i bur langs ene veggen i gangen, 3 i høyden. Jeg fikk inntrykk av at rom i 2. etasjen ble brukt som avlsrom for tisper med kull, hvor mange hunder det var der oppe aner jeg ikke. Dette var et helt vanlig bolighus, ikke spesielt stort, med inngjerdet hage og hundene gikk ut gjennom verandadøra.
Oppdretter fortalte meg at hun flere ganger var rapportert til MT, men at de bare var fornøyde og hadde aldri noe å klage på når de var på inspeksjon. Oppdretteren er en av landets ledende på pelsstellrasen, godt respektert og anerkjent i rasemiljøet.
Siden oppdretter er ledende innen en pelshundrase (wonder what breed -NOT!!!) og vinner på utstillinger, noen som driver med samme rase kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen et cetera, så er det greit. Helt greit. Å ha hunder stablet i bur er da ingen ting. ikke når det er samme rase som man selv har og oppdretter er "kjendis". Dobbeltmoral much?
Men hvor mange er nok?
Hvem skal sette grensen for antal hunder det er innafor å ha?
Og hvordan skal man gå frem om man mener noen har for mange hunder?
Si fra til dem at de må skjerpe seg?
Ringe mattilsynet?
Skrive om det på Facebook eller andre sosiale media?
Hviske tiske om det til alle andre enn den det gjelder?
En ting som blir tatt opp er inneklimaet hos dem som har tons of dogs in their house.
Hvordan blir lukten i et hus hvor det går nært 20 hunder rundt og tisser og bæsjer rundt om?
Selv om eier har moppen stående klar så blir det lukt vel?
Det må jo stinke forferdelig, inne i huset, av hundene og av dem som bor i huset.
Kjent miniatyroppdretter oppbevarer hundene i bur
går ble det på sosiale medier spredd en artikkel fra Østlendingen.no og fra gruppa Dyrehjelperne. Den handler om en kjent oppdrette av miniatyrhunder. Bl.annet avler hun (ja er ei dame) opp tibetanske spaniel, lhasa apso, kinesisk nakenhund, sheltland sheepdog og phalene. Mattilsynet har vært i kontakt med dama i flere år, og de har fått redusert antal hunder hos henne fra 50-60 til 20!!!! Forholdene hundene lever under er kritikkverdige og vel så det, men ingen ting annet er gjort. Helt til i går that is, for etter at artikkelen ble delt, har norsk kennel klubb og mattilsynet blitt spammet med henvendelser fra sinte hundeeiere.
Det dukker opp valpekjøpere som sier at joda, de stusset over forholdene til hundene da de var og hentet valp, men de gjorde ikke noe med det. Dama var så oopplyst og streng på hvem som fikk kjøpe valp av henne. Naboer sier de har reagert litt på at hagen er delt inn i små hundegårder og at hundene aldri er ute på tur. But did they react?
Men det er visst ikke det samme det, at noen har hunden i bur hele jobbdagen og hele natta og litt til. Det er greit det, for dem som har dem i bur har ikke så mange hunder. Dobbeltmoralen lenge lever!
Det er nok mange som burde gå litt i seg selv her. Ikke at jeg tror så mange har hunder under slike forhold, men det finnes nok de og, men har kanskje ikke 50-60 hunder og kanskje er dem flinkere til renholdet. But we have seen it before! Det var ei dame på Åsnes som hadde mange hunder som levde under dårlige forhold. Vedkommende ble fratatt retten til å eie hund i Norge. Så har vi sett oppdrettere her og der som har stablet hunder i høyden, ikke sørget for mat og vann. En oppdretter dro jo avgårde på ferie uten å ha sørget for pass til hundene sine. Så at så mange blir sjokkerte. I don't get i!
Jeg forstår heller ikke hvorfor ingen har kontaktet norsk kennel klubb vedrørende dette tidligere. Eller norsk miniatyrhund klubb. Når det på flere diskusjonsgrupper på facebook og andre steder kommer frem at mange kjente til dette. At valpekjøpere har reagert. Ingen har gjort noe!!! Jo, noen har jo tydligvis gjort noe siden mattilsynet er inne i bildet, og har vært i noen år, men ingen har gjort nok. Håper de har sykt dårlig samvittighet de som sitter der nå og vet at de kunne gjort noe. Håper dagen dems suger balle og litt til.
Men what exactly er det som får så mange til å rase? Antal hunder? At dem er i bur hele dagen og natten og enda mer?
For signalene de mest aktive debattanter sender er tvetydige. Hva er et ok antal hunder? Konklusjonen var vel at det var helt innafor at dem som driver med trekkhunder kunne ha så mange hunder dem bare ville, mens vanlige "Ola Dunk" ikke burde ha mer enn 1 eller 2.
En ting er sikkert: Det er mange dømmende mennesker som mener mangt og meget om denne oppdretteren. Er til og med folk som ikke direkte navngir henne i diskusjoner, men skriver at de har hund fra henne, og den heter XXXXX Fido Fidoline Fjongesen. Hva ønsker de som deler slik info? Og hva ønsker en oppdretter å gjøre med infoen hun ber om fra andre: Send meg melding om dere vet om folk som har x antal hunder hjemme. Eller driver valpefabrikk. Hva skal hun med den infoen? Oppfordrer folk til ikke å gi info jeg, uten å vite hva hun skal med den.
Det er også mange som roper Puppymill! Dette er det et par som har kommentert at det vanskelig kan være siden det er registrert veldig få kull de siste årene fra denne oppdretteren. Så penger er nok ikke motivet for det høye antall hunder som damen har. Det ligger nok noe mer bak, og det er et par oppegående som også tar frem dette, at damen burde hatt hjelp!!! Mattilsynet burde kontaktet noen innen helse og omsorg med én gang de så tilstandene hos dama for en 6-7 år siden. Det er tydelig for en hver som har et par fungerende hjerneceller at oppdretteren ikke har det helt bra. Og det oppfordres også at de som kjenner henne, vet hvem hun er faktisk prater med henne, tilbyr henne hjelp. For det er nettopp hva henne trenger: HELP!!!!!! Ikke en gjeng selvutnevnte bødler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar